Forlater bransjen han formet

Året da nordmenn var i OL-rus, ble Tore Flaatrud ansatt som foreningens organisasjonssekretær i det som den gang het Norske Laboratorieleverandørers Forening (NLF), og som hadde blitt stiftet fire år tidligere da de brøt ut av Elektronikk Importør Foreningen.

Flaatrud var relativt fersk som advokat, men hadde bakgrunn fra bl.a. Forbrukerrådet og Bilbransjeforbundet, samt erfaring med myndighets- og pressekontakt. I tillegg til å være organisasjonssekretær, kunne han bistå foreningen med juridisk rådgivning. Fra 1994 og de neste 25 årene var Flaatrud organisasjonens sekretariatsleder og har bidratt betydelig med faglig tyngde, sterk samarbeidsvilje og til et positivt arbeidsmiljø. Med sin kunnskap og sitt vinnende vesen har han vært med å forme organisasjonen slik den er i dag, og i 2015 mottok han også Lab Norge sitt hederstegn.

1995 var året da Norge fikk sin første nettavis, men det var også andre gang Labmessen ble arrangert, og ansvarlig for utstillingen var Flaatrud. Siden den gang har han spilt en viktig rolle i utvikling av den, og foruten om utstillingen med over 100 utstillere, holdes det også en rekke konferanser og andre faglige arrangementer. Som følge av fusjonen skifter Labmessen navn til Lab & Medtek-messen, og skal etter planen holdes høsten 2021.

- Labmessen er en sentral arena for laboratorieleverandørene, og samler personer med høy kompetanse fra inn- og utland. Det som også styrker messen er at produktspesialister fra produsentene er til stede, og det gir gode muligheter for å utveksle kunnskap og kompetanse. Fordelen har også vært at utstillerne kommer i direkte kontakt med brukerne av utstyret, og på den måten kan ta med seg innspill tilbake til produsentene, forklarer Flaatrud.

Betydningsfulle 2000-tallet
Å få på plass standardbetingelser, gode rammebetingelser og reguleringer på innkjøp er noen av de viktigste sakene NLF, Lab Norge og i dag Melanor jobber for. Salgsbetingelsene ble en slags bransjenorm som kom på plass rundt slutten av 90-tallet, og det betydde at medlemmene hadde noe å vurdere kontraktsbetingelsene de fikk fra blant annet sykehusene opp mot. I 2003 kom Standard serviceavtale på plass, og året etter ble etiske retningslinjer lansert.

- Vi brukte flere fra kommunikasjonsbransjen og Universitet i Oslo som jobbet med etikk og omdømme, inn i arbeidet for å utforme retningslinjene. Retningslinjene var etterlengtet og viktig for bransjen, men også for alle som samarbeidet med oss, forteller en engasjert Flaatrud.

Mye kom på plass tidlig på 2000-tallet, og i 2005 inngikk NLF samarbeid med returorganisasjonene og fikk på plass en standardisert ordning på retur av avfallet. Offentlige anskaffelser derimot har vært en sak som har dominert i alle år, og skapt mye hodebry. Et komplisert regelverk og varierende kunnskapsnivå både blant oppdragsgivere og leverandører, får skylden for at dette er en krevende oppgave å jobbe med. Fortsatt er det store utfordringer og er en prioritert sak for bransjen og Melanor.

Fra introvert til ekstrovert
Noe av det mest banebrytende organisasjonen har vært gjennom, var da de i 2013 gikk fra å være en hovedsakelig innadrettet organisasjon, til å ta et stort skritt ut i verden og ansatte sin første kommunikasjonsrådgiver. Samme året skiftet de også navn og logo fra NLF til Lab Norge.

- Da vi satte kommunikasjon på kartet i organisasjonen og ansatte vår første kommunikasjonsrådgiver, Sven Otto Rømcke, som for øvrig gjorde en kjempejobb, skjedde det store endringer. Vi ble for alvor hørt og forstod at for å påvirke rammebetingelser og få gjennom krav og standardiseringer måtte vi påvirke, og helst måtte den påvirkningen skje via media. Vi lanserte også en aktiv hjemmeside og tok skrittet ut i sosiale medier. Dette skiftet har vært avgjørende for at vi fikk gjennomslag for mange saker, og kommunikasjon er fortsatt høyt prioritert i dag, forteller Flaatrud.

Da Covid-19 lammet en hel verden i midten av mars, stod Melanor og alle medlemsbedriftene ansikt til ansikt med noe ukjent, og møtte på utfordringer og problemer de aldri kunne forutsett. I tillegg til å hjelpe bedriftene med bransjerelaterte saker, har advokaten også gitt medlemmene råd om arbeidsrett og gitt Helse- og omsorgsdepartementet juridiske innspill. Sistnevnte var avgjørende for å få fremmet saken om prisjusteringer.

- Fra å avvise helt prisjusteringer, har vi gjennom hard jobbing under koronakrisen fått gjennom prisjustering, men vi er likevel ikke fornøyde med ordningen. Den jobben er ikke over, sier Flaatrud.

I tetsjiktet av personer
Når Flaatrud avslutter sin karriere i lab- og medtekbransjen etter hele 26 år, vil han fortsette å drive advokatvirksomheten som han har drevet i alle år ved siden av jobben i organisasjonen.

Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, synes det er vemodig å miste en dyktig kollega til en delvis pensjonisttilværelse.

- Tore har betydd enormt mye for bransjen. Han er helt i tetsjiktet for meg, og gjennom fusjonen har vi hatt et fantastisk samarbeid og til de grader funnet tonen med mange felles interesser. Tore har en eksepsjonelt bred kompetanse, en erfaring han øser a. Med sin lune humor er han en fantastisk god kollega og samarbeidspartner som jeg og vi andre i Melanor kommer til å savne stort. Vi er derfor veldig glade for at han har lovet å være tilgjengelig ved behov, forteller Hunstad.

Samarbeidsvillig, kompetent og hyggelig er stikkordene som går igjen når Tore beskrives. En av dem som kan signere under på dette er Jon Terje Heimdal. Heimdal gikk nylig av som nestleder i Melanors styre etter et syv år langt styreverv, og har jobbet tett med Flaatrud.

- Tore er en enestående person som har væt bransjeforeningens mann fra ende til annen. Han har bidratt med sin kunnskap og erfaring gjennom mange år, og vi har også fått tilgang til hans juridiske kompetanse. Tore har alltid vært tilgjengelig, og det å samarbeide med han er veldig lettvint ettersom han er en kjernekar. Alt har sin tid, han har fortsatt mye å bidra med og han skal heldigvis fortsatt være med fremover, så kompetansen hans forsvinner ikke helt, sier Heimdal.

Etter å ha sett bransjen endre seg de siste 26 årene, er den tidligere sekretariatslederen usigelig stolt over hvordan den har hevdet seg og bidratt til forskning og en forbedring av folkehelsen.

- Det er en sammensatt bransje, der vi har medisinsk utstyr som har revolusjonert mange behandlinger, og spesielt på sykehusene. Utstyret de utvikler og leverer er uhyre avansert og har stor betydning for det høye nivået vi har i folkehelsen i dag. Laboratorieutstyret og laben er av stor betydning i all naturvitenskapelig forskning, diagnostikk og er vesentlig i kvalitetskontrollen i industrien. Jeg tror vi kommer til å fortsette å se revolusjonerende oppfinnelser og forbedringer av utstyret fremover, og jeg gleder meg til å følge med på sidelinjen, avslutter Flaatrud.