Statsbudsjettet fra A til Å
Vi oppsummerer de viktigste sakene fra statsbudsjettet for vår bransje for 2023 som ble lagt frem av Regjeringen torsdag 6. oktober.
Beredskap
Regjeringen vil i 2023 legge frem en melding om helseberedskap som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap. Statsbudsjettet har et eget avsnitt om beredskap for legemidler, men mangler egen del om beredskap for medisinsk utstyr. Pandemien har synliggjort at mangel på medisinsk utstyr er en trussel for beredskapen, og at godt samarbeid med bransjen for medisinsk utstyr er avgjørende for å lykkes. For å sikre god beredskap må det også settes av midler til prisreguleringer i kontraktene slik at man kan hensynta de økte kostnadene som bransjen møter.
Digitalisering
Personvern og informasjonssikkerhet er viktig i det videre arbeidet med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil legge frem en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren i stortingsmeldingen om helseberedskap. Strategien skal bidra til å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Regjeringen vil jobbe for nasjonal koordinering på e-helsefeltet og sikre at vi bruker de samlede ressursene på en god måte.
Eksport – «Hele Norge eksporterer»
Regjeringen foreslår å bevilge 46,7 millioner kroner til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Regjeringen foreslår også å avsette 4 millioner kroner til å dekke kostnader i forbindelse med arbeidet til Nasjonalt eksportråd. Videre foreslår regjeringen å bevilge 357,5 millioner kroner til Innovasjon Norges eksportarbeid, herunder Innovasjon Norges arbeid med oppfølgingen av «Hele Norge eksporterer».
Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet
Folkehelsemeldingen
Regjeringen vil våren 2023 legge fram en ny folkehelsemelding.
Forskning og innovasjon
Regjeringen ønsker økt bruk av helsedata i helseforskning og flere kliniske studier, helsetjenesteforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon. Klinisk forskning skal være en integrert del av klinisk praksis og pasientbehandling. Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva. Tilskudd til næringsrettet forskning ble redusert med 182,1 mill. kroner til 1 563 755 NOK.
Forskning og utvikling
Regjeringen foreslår å bevilge 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på om lag 1,1 milliard kroner fra 2022. Dette tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent. Medregnet den statlige støtteordningen Skattefunn, er FoU-bevilgningene på om lag 46,7 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 0,77 prosent ekskludert Skattefunn, og 0,82 prosent inkludert Skattefunn.
Se pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
Forskningsmidler til NFR
Fra 2023 foreslås det at hovedaktiviteten legges innenfor målet «Helse» siden dette er en prioritet i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Videre foreslås det at Forskningsrådet innenfor alle de aktuelle budsjettformålene prioriterer implementerings- og effektforskning.
Fritt behandlingsvalg
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fritt behandlingsvalg med 5 millioner kroner, som en følge av at ordningen foreslås avviklet fra 1. januar 2023.
Helsedirektoratet og Helfo har hatt kostnader knyttet til forvaltning av ordningen som nå bortfaller.
Grønn omstilling
Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. For å stimulere til grønn omstilling i næringslivet vil regjeringen prioritere grønne innovasjonsprosjekter. Grønn omstilling og konkurransekraft er blant annet førende i de målrettede ordningene Grønn plattform og Innovasjon Norges Grønne vekstlån.
Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke.
Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet
Helsedata
Regjeringen foreslår totalt 78,1 millioner kroner til arbeidet med å gjøre helsedata enklere og mer tilgjengelig for forskning. Basisfinansieringen av Helsedataservice vil også bli styrket.
Formålet er å sikre mer og bedre helseforskning, som skal bidra til bedre helsetjenester, mer innovasjon og bedre utnyttelse av de norske registrene vi i dag har.
- 10,6 mill. kroner til videre utvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
- 6,5 mill. kroner til Folkehelseinstituttets faste oppgaver med å utvikle og modernisere helseregistre
- Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2023 til utvidelse av Legemiddelregisteret til å omfatte legemiddelbruk i institusjon
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Helseklage
Regjeringen foreslår å øke saksbehandlingskapasiteten i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ved å øke bevilgningen med 3 millioner kroner.
Hjelpemidler
Sterk befolkningsvekst blant eldre og økt levealder gjør at flere vil ha behov for hjelpemidler framover. Behovet kan dempes noe av at folk er friske lenger. Hjelpemiddelforvaltningen står overfor flere utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, men også endrede forventninger blant brukerne. Fremlagt budsjett, som baseres på en kunstig lav innenlands prisstigning (mål for konsumprisvekst på 2%) og som viser en moderat økning i utgifter, vil ikke kunne møte utfordringer knyttet til demografisk utvikling, brukeres forventninger og krav, samt ekstraordinære kostnader for leverandører (råvarer, frakt, produksjonskostnad, mangel på arbeidskraft etc.). Stor usikkerhet knyttet til flere faktorer på verdensmarkedet, men også ekstra utgifter påløpt nasjonalt, både for norske bedrifter og representanter for utenlandske produsenter, innebærer at ekstraordinære kostnader har en usikker tidshorisont. Det man med sikkerhet kan si er at situasjonen vil være uoversiktlig og uforutsigbart langt ut over 2023.
Horisont Europa – forsknings- og innovasjonssamarbeid
Horisont Europa er et europeisk forsknings- og innovasjonsprogram. Regjeringen foreslår å bevilge 3,7 milliarder kroner til deltakelse i Horisont Europa og resterende forpliktelser til forrige rammeprogram, Horisont 2020.
Norsk deltakelse i Horisont Europa skal gi høyere kvalitet i forskningen og flere fremragende og innovative miljø.
Investinor – Risikokapital
For å øke selskapets investeringskapasitet foreslås det bevilget til sammen 142 mill. kroner som tilføres mandatet i 2023.
Kliniske studier
Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Dette bidrar til en kunnskapsbasert tjeneste og gir pasienter tilgang til utprøvende behandling. Dette skal realiseres gjennom en systematisk tilrettelegging for kliniske studier i alle deler av tjenestene, samt gjennom samarbeid om kompetanse og ressurser i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025).
Laboratorier
Det skal etableres en ny nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar.
Medisinsk utstyr
Bevilgning til Statens Legemiddelverk for tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr videreføres.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan
Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil inkludere temaene samhandling, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kompetanse og svangerskap-, føde- og barseltilbud.
Nye metoder
Regjeringen vil videreutvikle Nye metoder med vekt på å redusere saksbehandlingstiden i systemet, sikre større involvering av fageksperter, pasienter og brukere, bedre håndtering av medisinsk utstyr og persontilpasset medisin og bedre implementering av beslutninger. For å understøtte dette foreslås det å styrke metodevurderingskapasiteten i Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk med 28 millioner kroner.
Persontilpasset medisin
Regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om prioritering. Meldingen vil fokusere på utfordringer ved innføring av persontilpasset medisin og bidra til økt åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Regjeringen vil i løpet av 2022 legge frem en revidert strategi for persontilpasset medisin. Det foreslås å gi de regionale helseforetakene 104,7 millioner kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, og understøtter bl.a. oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Tilskuddet skal benyttes til å finansiere sekvenseringsutstyr i helseforetakene, det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etablering av nasjonalt genomsenter.
PraksisNett
Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling. For å legge til rette for dette, foreslås det 10 mill. kroner til drift av PraksisNett i 2023. PraksisNett er en forskningsinfrastruktur som skal legge til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis og skal legge til rette for raskere og enklere identifikasjon og rekruttering av pasienter til kliniske studier i allmennlegetjenesten. Infrastrukturen er knyttet til de allmennmedisinske universitetsmiljøene og forskningsenhetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og er en viktig bidragsyter inn i arbeidet med å systematisere klinisk forskning i primærhelsetjenesten. PraksisNett skal støtte opp under og bidra til det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen, allmennlegetjenesten og i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Smittevernutstyr – beredskapslager
Helsetjenesten har bygget opp beredskapslagre for smittevernutstyr og legemidler under pandemien. Regjeringen foreslår en bevilgning på 110,6 millioner kroner til et permanent beredskapslager for primærhelsetjenesten. Forskrift som etablerer en slik permanent ordning sendes på høring høsten 2022.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Standard Norge
Det foreslås en bevilgning på 44,3 mill. kroner. Av dette foreslås 3,8 mill. kroner øremerket til å følge opp regjeringens satsing på sirkulær økonomi og 2 mill. kroner til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde.
Styrking av metodevurderingskapasitet og kompetanse
Regjeringen foreslår å styrke metodevurderingskapasitet og kompetanse i Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet med 20 mill. kroner i 2023. Satsingen vil, sammen med effektiviseringstiltakene som igangsettes, bidra til å møte de vedvarende og økende utfordringene i å håndtere både en økende saksmengde og økende kompleksitet i vurdering av dokumentasjonsgrunnlaget i systemet for Nye metoder.
– Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.
– Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til styrking av regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.
Sykehus
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehus med 2 437 millioner kroner i 2023. Økningen fordeler seg med 1 737 millioner kroner i økt aktivitet og 700 millioner kroner i økt grunnfinansiering.
Av den økte grunnfinansieringen skal 150 millioner kroner gå til døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne. De resterende 550 millionene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet. Regjeringen reduserer ISF-andelen fra 50 prosent til 40 prosent.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Sykehusinvesteringer
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 9 970 millioner kroner til investeringslån i helseforetakene. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.