Finansavisen: Industriskepsis kan koste dyrt

Misforstått skepsis mot helseindustrien kan koste Norge dyrt. I både helse, velferd, liv og penger.

Av Atle Hunstad, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Melanor

I disse dager sitter Erna Solberg på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland for å sy sammen et nytt, borgerlig regjeringssamarbeid. Det lykkes hun sikkert med, men det økonomiske bakteppet er mer krevende enn på lenge. Oljealderens gulltid går mot slutten og velferdssamfunnet vårt vil bli satt under press av en aldrende befolkning. Fra slutten av 2020-tallet må Norge kutte fem milliarder kroner årlig for å dekke voksende offentlige utgifter til pensjoner og helsetjenester, ifølge regjeringens egen Perspektivmelding.

Fortsetter vi dagens pengebruk, går regnestykket rett og slett ikke opp.

Industri er løsningen, ikke problemet

Samtidig som den norske samfunnsmodellen trues, bygges en stor, global industri som vil bidra til både bedre helse, mer velferd og økonomisk vekst. Også i Norge, om vi tillater den. Den medisinske utstyrsindustrien i Europa sysselsetter i dag 575 000 personer i over 22 500 selskaper. Hvert år fører selskapene fire milliarder tilbake til forskning og utvikling. Biokjemikere, leger, ingeniører og teknologer i små og mellomstore selskaper jobber sammen for å utvikle utstyr som redder liv og gjør mennesker kan holde seg aktive og bidra til fellesskapet lengre. 

Mens land som Danmark og Sverige har bygget en lønnsom og samfunnsnyttig industri, har mange i Norge vært mest opptatt av å mistenkeliggjøre industriens motiver, kritisere feil og god inntjening. Skepsisen har ofte overskygget betydningen av at noen våger å satse for å løse utfordringer i helse- og velferdstjenesten og bygge nye arbeidsplasser.

Vi utvikler velferdssamfunnet

Ved nyttår slo Medtek Norge og Lab Norge seg sammen og ble til Melanor, med 150 medlemsbedrifter med 3 000 ansatte. Som leder av en bransjeorganisasjon i den medisinske utstyrsindustrien risikerer jeg å bli beskyldt for å gråte for min egen syke mor når jeg uttrykker bekymring for skepsisen som næringen møter i Norge. Men det får stå sin prøve.

Det må være lov å minne om at den medisinske utstyrsindustrien utvikler kunstige hofter, bleier, høreapparater, rullestoler, pacemakere og annet utstyr som reduserer lidelse, bedrer livskvalitet og, i ytterste konsekvens, redder liv. Utstyr fra våre medlemmer brukes til forebygging, diagnostisering og behandling av syke mennesker. Laboratorieutstyr brukes til viktig forskning. Hundretusenvis av nordmenn har fått hjelp av utstyr som er utviklet og produsert av engasjerte fagmiljøer i bransjen vår. Tusenvis av nordmenn har fått muligheten til å gjenoppta sitt arbeid og leve aktive liv etter alvorlige sykdommer.

Råd til Erna

Norge må selvfølgelig ha systemer og regelverk som sikrer at utstyret er trygt og fungerer som det skal, men vi har følgende råd til Erna Solberg og hennes nye stab:

Regjeringen bør utfordre industriskepsisen og bidra til nødvendig dialog og samhandling mellom industrien og sentrale aktører i helse-Norge. Bruk verdibaserte anskaffelser og utvikle systemer som gjør at innovativt utstyr utvikles og tas i bruk av brukere og pasienter. Dette er viktig for hver enkelt, og for samfunnsøkonomien.

Sammen kan vi vi sikre at flere står i arbeid lenger. Samtidig vil vi skape nye, spennende arbeidsplasser i Norge.

Kronikken stod på trykk i Finansavisen 23.01.2019

scannet artikkel Finansavisen.jpg
KronikkHege Mikkelsen