Statsbudsjettet: Ingen kutt i blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell

atle-hunstad.jpg

For første gang på fem år kutter ikke regjeringen i blåreseptordningen for medisinske forbruksprodukter. Jeg er svært glad på brukernes vegne, sier Atle Hunstad som er daglig leder i Melanor.

-Vi har lenge fortalt politikere i regjering og Storting at vi er bekymret for at man i iveren etter å få budsjettet til å gå opp, kutter og glemmer pasientene som bruker produktene, enten det er bleier, stomiposer, lukthemmende produkter, kateter, ernæringsprodukter eller utstyr for måling av blodsukker. Dette er produkter som bidrar til verdighet, til sosial aksept, til muligheten til å stå i jobb, gå på skolen – og å være sammen med andre mennesker, sier Hunstad. 

Han forteller at Melanor i sin dialog med sentrale politikere og embetsverket har tatt til orde for at blåreseptordningen ikke må strammes inn på en slik måte at brukerne ikke lenger får gode produkter, eller at produktspektret blir så smalt at de mister muligheten til individuell tilpasning.

-Nå er jeg svært glad for at regjeringen har bestemt seg for å ikke kutte i blåreseptordningen i 2020, sier Hunstad.

Vil rette opp urimeligheter

Nå vil Hunstad og Melanor jobbe for at kuttene som er gjort i fjorårets statsbudsjett rettes opp.  Han nevner ett konkret eksempel som han har tro på at politikerne  ser har slått svært uheldig ut for brukerne.

-I fjor besluttet Stortinget å kutte i støtten til buksebleier i blåreseptordningen. Det har rammet brukere med  inkontinensproblemer. Brukere av buksebleier spesielt tilpasset kvinnelig og mannlig anatomi må nå klare seg med  en unisex-variant, og mange fortviler. Da Helse og omsorgskomiteen på Stortinget behandlet budsjettet la den til grunn at kuttene ikke skulle ramme brukerne, hvilket det har vist seg å gjøre.

- Målet med blåreseptordningen er at brukerne skal ha gode medisinske forbruksprodukter til riktig pris, brukt på riktig måte. Dette krever en ordning som sikrer brukerne gode og individuelt tilpassede produkter og samtidig legger til rette for innovasjon for nye og bedre produkter til beste for brukerne og samfunnet, sier Hunstad som tror at Stortingets politikere fra både regjeringssiden og opposisjonen vil innse at de kuttet for hardt i fjorårets budsjett og rette opp feilene.  

Her kommer en oversikt over andre viktige saker i Statsbudsjettet:

Ullevål sykehus nedlegges - 29 milliarder til nytt Oslo-sykehus

Regjeringen bevilger 29 milliarder kroner til nytt regionssykehus på Gaustad og nytt akuttsykehus på Aker. Etter planen skal de nye sykehusene stå ferdig i 2030. I første omgang får Helse Sør-Øst få en lånebevilgning på 100 millioner i 2020 for å starte prosjektet.

Det nye Oslo universitetssykehus innebærer bygging av et nytt stort akuttsykehus på Aker, et samlet og komplett regionsykehus på Gaustad og videre utbygging av Radiumhospitalet som et spesialisert kreftsykehus. Det er allerede i gang prosjekter ved Radiumhospitalet med utbygging av nytt klinikkbygg og protonsenter. 

Økning i aktivitetsnivået i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2020 med 1 552 mill. kroner. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,5 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2019. Det er da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80% av gjennomsnittlig behandlingskostnad. 

Mer til digital helse

Det foreslås til sammen 100 mill. kroner for å dekke veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID. Av dette foreslås 56 mill. kroner dekket innenfor den foreslåtte vekstrammen til de regionale helseforetakene, og 44 mill. kroner fra kommunene. I tillegg foreslås 38 mill. kroner for å øke kommunenes bidrag til forvaltning og drift av helsenettet slik at det i større grad reflekterer den reelle bruken. 

Dette er  bra, og et skritt i riktig retning. Melanor vil samtidig peke på at Helseforetakene har   skrikende behov for oppgradering av medisinsk utstyr og IT-utstyr, hvor årelange etterslep på investeringer har resultert i en utstyrspark som vanskelig lar seg knytte opp mot nasjonale ønskede e-helseløsninger.

Forskning og utvikling

Det foreslås ytterligere 131 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform, til sammen 243 mill. kroner i 2020 inkludert midler fra Norges forskningsråd. Helseanalyseplattformen

er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester.

Melanor ønsker langtidsplanen velkommen og ser frem til tiltak og bevilgninger som leder til at næringsliv, det offentlige og helseforskningen samarbeider for en sterk og levedyktig helsenæring.

Nytt lovverk om medisinsk og invitro diagnostisk utstyr

Det foreslås 3 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr. Nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017 og kommer gradvis til full anvendelse

over en overgangsperiode på 3–5 år. Rettsaktene vil medføre større arbeidsbyrde for Statens legemiddelverk, og det er behov for flere personellressurser for å oppfylle myndighetskravene.

 At fagmyndigheten på området medisinsk utstyr nå styrkes er positivt. Legemiddelverket gjør på området allerede en god jobb overfor både helsepersonell og næringsliv, og en styrking vil medføre mulighet for økt tilsyn og rådgivning for å sikre kvalitet og sikker bruk av medisinsk utstyr.

Statlig finansiering av kommunal omsorgstjeneste

Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten med seks nye kommuner. Forsøket har til hensikt å se nærmere på om statlig finansiering og kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi bedre behovsdekning og større likebehandling i ulike kommuner. Hittil har  Stjørdal, Lillesand, Hobøl, Spydeberg, Selbu og Os deltatt i forsøket. Om erfaringer fra prosjektet så langt.

Melanor er avventende til prosjektet og følger interessert med. Så langt har prosjektet fått mye kritikk, men kommunene som er med i prosjektet er positive. Det er et forsøk det er spennende å følge over litt lengre tid og det er positivt at regjeringen bevilger penger til å videreføre arbeidet 

Nye sykehjem og omsorgsboliger

Regjeringen vil bruke 400 millioner kroner på å bygge og rehabilitere sykehjem over hele landet. Antall heldøgns plasser i sykehjem og omsorgsboliger skal økes med 2000.

Dette er bra. For våre medlemmer  er det samtidig viktig at investeringer i sykehjem  ikke må gå på bekostning av forebygging og tilrettelegging for at befolkningen i størst mulig grad settes i stand til å ta vare på seg selv. Muligheter som ligger i medisinsk avstandsoppfølging og e-helse bør fortsatt ha en høy prioritet.

Fastlegeordningen styrkes

Regjeringen foreslår å bruke om lag 350 millioner kroner til å styrke og videreutvikle fastlegeordningen. De varsler flere tiltak for å styrke ordningen i en handlingsplan som skal komme våren 2020

Særavgiften på alkoholfri drikke; herunder næringsmidler for spesielle medisinske formål.

Regjeringen beholder avgiftsøkningene fra 2018 på 40 prosent på alkoholfrie drikkevarer, og foreslår  en økning i avgiften på 1,9 prosent. Melanor reagerer på at særavgiften blir stående uendret, og særlig at næringsdrikker for spesielle medisinske formål ikke unntas avgiften. Markedet for næringsdrikkene er regulert og produktene selges på apotek. Behandling med næringsdrikker rekvireres av lege og dekkes gjennom blåreseptordningen.  Økningen i avgiftene til næringsdrikker fører også til økte utgifter for Folketrygden samt for underernærte og syke mennesker. Melanor mener at Næringsmidler for spesielle medisinske formål må fritas fra avgiften slik at den ikke rammer sårbare pasienter og øker Folketrygdens utgifter.

Budsjettforslaget sier ingen ting om hvordan regjeringen ønsker å forholde seg til anbefalingene til sitt eget utvalg om å erstatte sukkeravgiften med en ny helsebegrunnet avgift.  

Hjelpemidler for bedring av funksjonsevnen foreslås økt med 48 millioner kroner eller 1,4%, mot 3,3% året før. Tilskudd til biler foreslås redusert med 5,6%.

Høreapparater har fått en foreslått økning på 34 millioner kroner  eller 4,7%, mot 8% året før.

Joachim Ellingsen