Statsbudsjettet 2020: Melanor ber Regjeringen stoppe kuttene i blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell

Miljøbilde TENA.jpg

I fjor besluttet Stortinget å kutte i netto prisene på buksebleier til personer med inkontinens. En konsekvens av dette kuttet er at kjønnstilpassede bleier ikke lenger dekkes gjennom folketrygden. - Brukerne må nå bruke en unisex-variant og mange fortviler. Vi jobber for at Regjeringen skal rette opp beslutningen i statsbudsjettet for 2020.

Det sier seniorrådgiver i Melanor, Henriette Ellefsen Jovik. 

I statsbudsjettet for inneværende år ble det nok en gang kuttet i blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell. Det har blant annet rammet brukere med store inkontinensproblemer. 

- Kuttene på buksebleier har medført at kjønnstilpassede buksebleier fra 1. juli ikke lenger dekkes gjennom blåreseptordningen. Dette er en inkontinensbleie som er tilpasset spesielt for kvinner og menn, men oppleves som en ordinær truse. Vi har blitt kontaktet av mange brukere som er fortvilet over dette vedtaket, sier Melanorådgiveren. 

- Enda et skritt å ta for å gå ut døra

I sommer hadde Dagbladet en sak om hvordan budsjettkuttene rammer brukerne direkte. 

- Det blir enda et skritt å ta for å gå ut døra, sier Caroline Linnea Kopstad Heidisdatter (35) fra Tønsberg til Dagbladet. Hun fikk diagnosen Crohns sykdom for to og et halvt år siden. Sykdommen er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen, som gjør at hun sliter mye med diaré, og må ofte akutt på do. Fordi hun ikke alltid rekker å komme seg til toalettet, har hun det siste halvannet året brukt bleier hver dag. 

Fram til i sommer fikk hun buksebleier tilpasset kvinner på blå resept. - Det var nesten som å ta på seg en vanlig truse, og et av hjelpemidlene jeg trengte i hverdagen, sier hun. Nå dekkes ikke lenger en kjønnsspesifikk buksebleie for kvinner og menn av folketrygda, og Heidisdatter må bruke en unisex-variant. - Fordi disse bleiene er større og mye vanskeligere å skjule, må jeg bruke flere lag med lange klær. Jeg føler jeg ikke lenger kan gå i sommertøy og har pakket ned alt sammen. Det blir enda et skritt å ta for å gå ut døra, sier hun, og frykter at dette vil gjøre henne mer isolert, sier hun til Dagbladet. 

- Det er utrolig trist å lese slike historier, men Dagbladsaken illustrerer problemet som mange brukere nå har. Brukerne kan selvsagt betale for slike kjønnsspesifikke buksebleier selv, men ofte vil det koste over 1000 kroner i måneden og mange har ikke penger til det, sier Henriette Ellefsen Jovik. 

Politikerne må tenke på brukerne

Hun forteller at i samtlige statsbudsjetter de fem siste årene er det foretatt innstramminger og endringer i blåreseptordningen. - I begynnelsen av oktober skal Regjeringen legge frem neste års statsbudsjett for Stortinget, og Melanor har tatt kontakt med Regjeringen der vi ber om at blåreseptordningen nå spares for kutt og at Regjeringen gjør det mulig for brukere som Caroline Linnea Kopstad Heidisdatter å få den kjønnsspesifikk buksebleien på blå resept, sier Jovik.  

- Målet med blåreseptordningen er at brukerne skal ha gode medisinske forbruksprodukter til riktig pris, brukt på riktig måte. Dette krever en ordning som sikrer brukerne gode og individuelt tilpassede produkter og samtidig legger til rette for innovasjon for nye og bedre produkter til beste for brukerne og samfunnet, sier hun

Blåreseptordningen er god for brukerne og bærekraftig for samfunnet 

- Vi forstår at det er behov for kontroll og styring med utgiftene, men det er viktig at det ikke strammes inn på en slik måte at det påfører brukerne uforholdsmessig store ulemper og samfunnet økte kostnader på lenger sikt. Det kan vi fort gjøre ved å stramme inn på gode produkter som koster litt mer, men som er bedre og mer effektive i bruk for både pasientene og helsetjenesten, forteller hun. 

- Blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell bidrar til bedret funksjonsnivå, økt selvstendighet og livskvalitet for mennesker med urinretensjon, urin- eller avføringslekkasje, utlagt tarm og diabetes. Det er et politisk mål at flest mulig skal kunne leve selvstendige og aktive liv. Ved å trygge blåreseptordningen, legges grunnlaget for at flere kan bo hjemme og delta i samfunnet forøvrig, til tross for sine utfordringer, sier Henriette Ellefsen Jovik. 

Joachim Ellingsen