Tre år siden Norge stengte ned: Disse testrobotene kjørte tusenvis av koronatester i døgnet

I starten av 2020 forventet de aller fleste av oss et normalt år, og tanken på at en global pandemi skulle stenge ned Norge var en fjern tanke. Slik var det også for Triolab AS (tidligere Bergman Diagnostika AS), et distributørfirma med 38 ansatte som leverer diagnostikaprodukter og analyseinstrument til alle norske sykehus og mange kommuner.

Da statsminister Erna Solberg 12. mars annonserte at Covid-19 pandemien hadde kommet til Norge og at landet stengte ned, gikk det ikke lang tid før Triolab AS ble nedringt og bestillingene på medisinsk teknisk utstyr strømmet på.

- Vi skjønte veldig fort at Norge ikke hadde en spesielt god beredskap. I løpet av noen få dager kastet innkjøpere i de regionale helseforetakene og på sykehusene seg rundt, og sendte mange bestillinger på produkter de antok at de kom til å trenge. Plutselig slet vi med å få tak i nok varer og levere alle bestillingene, forteller Tove Nyhus, administrerende direktør i Triolab.

- Sett i sammenheng med valutautfordringer, hvor euroen mot den norske kronen var oppe i 13 kroner, og en enorm etterspørsel, så leverte vi i en periode produkter med tap. Vi fryktet konsekvenser som nedbemanning og negative resultater, men vi ville bidra og gjøre vårt i pandemihåndteringen, sier Nyhus.

Enorm etterspørsel

Hun forteller at dialogen med Sykehusinnkjøp, de regionale helseforetakene og sykehusene stort sett var god, men at det var krevende å få tak i nok produkter og levere til alle.

Spesielt PCR-tester og blodgassinstrumenter og -sprøyter var noe de leverte mye av. Blodgassinstrumenter og -sprøyter brukes blant annet til å ta blodprøver og kontrollere at pasienter som ligger på respirator får nok oksygen og blir kvitt CO₂ i blodet. På ett år leverte de fem ganger så mange blodgassinstrumenter som et vanlig år.

- Blodgassprøyter ble fort en kjempemangelvare. Det var ingen sykehus som hadde beredskapslager på dette, og vi var en av bare tre leverandører i Norge. Det er også et produkt som en produsent ikke kan starte å produsere raskt på grunn av patentrettigheter og regulatoriske forhold. Her gjorde vi en viktig jobb med å henge på og mase på produsentene for å sørge at Norge fikk allokert flest mulig blodgassprøyter, sier Nyhus.

- En annen utfordring var at hele verden etterspurte de samme produktene i store mengder samtidig. Det gjorde det vanskelig å få tak i nok instrumenter og andre produkter. Når et sykehus vanligvis kjøper 10 instrumenter i løpet av fire år, men plutselig skal ha 15 stykker på en gang så blir det enda mer utfordrende å levere dette, understreker hun.

Testroboter og pandemi-lab

En telefon Nyhus husker veldig godt fra pandemien kom på skjærtorsdag i påsken 2020. Telefonen var fra en innkjøper på Oslo universitetssykehus (OUS), som hadde fått ansvar for å sikre storvolum testkapasitet på PCR-testing av koronaviruset i Helse Sør-Øst. De lurte på om Triolab kunne levere store roboter som kunne analysere minimum 10.000 korona-tester i døgnet.

- 10.000 tester i døgnet er veldig mye, og vi har ikke slike store roboter stående på lager. Vi kontaktet vår leverandør i Sveits, og det viste seg at de hadde en demorobot stående i Nederland. Så vi meldte tilbake til OUS at vi kanskje kunne få tak i en robot ganske raskt. Avtalen ble signert samme dag, og det ble starten på leveranse av utstyr til pandemi-lab på OUS, sier Nyhus engasjert.

- Første og sannsynligvis siste gang at slik avtale gjennomføres på en helligdag, sier hun og smiler.

- Dette ble mulig fordi vår leverandør kunne levere denne roboten så raskt, fortsetter hun. Med tre roboter på plass etter hvert tidoblet OUS testkapasiteten sin, og OUS kunne analysere inntil 15.000 korona-tester i døgnet. Det førte til at pasienter kunne få svar på prøven sin i løpet av timer.

- Det endte med at OUS kjøpte til sammen 4 roboter, og at et par ansatte fra Triolab omtrent bodde på OUS i de mest hektiske periodene, ler Nyhus.

Kampen om PCR-testene

Da pandemien brøt ut, hadde Triolab en stor leverandør av PCR-tester i Sør-Korea. Men det var ikke nok. De forsto tidlig at de måtte gjøre mer for å skaffe flere tester og bidra til å dekke behovet i Norge. Løsningen ble en avtale med en ny produsent i Taiwan.

- Vi måtte ta en stor risiko for å få til dette, forteller Nyhus. Jeg husker vi diskuterte det i styret, fordi produsenten krevde at dersom de skulle sende varer til Norge så måtte vi forhåndsbetale over 10 millioner kroner og kjøpe flere store containere med tester. Spørsmålet var: tør vi dette? Vi sender millioner av kroner ut i et sort hull, til en produsent vi aldri har jobbet med før, og vi vet ikke om vi får noen varer tilbake. Men vi valgte å ta den risikoen fordi vi tenkte at vi må bidra, og det gikk jo heldigvis bra, sier hun.

Det var veldig stor etterspørsel etter PCR-tester for analyse av Covid-19 over hele verden under pandemien. Alle produsentene kjørte produksjonskapasiteten sin på maks, men likevel var det ikke nok til å dekke etterspørselen.

- Det er klart at det er en ønskesituasjon for en bedrift som oss at du får mange ordre og kan øke omsetningen, men så har du den negative siden at vi ikke hadde noen produkter å levere og ikke fikk tak i mer, forklarer Nyhus.

- Produsentene hadde en stor utfordring med at de ikke kunne produsere nok tester til å dekke etterspørselen, og hele verden ville ha deres produkt samtidig. Hvorfor skulle de sende sine produkter til lille Norge, fremfor andre land, spør hun retorisk.

- Der gjorde den norske bransjen en fantastisk jobb. Vi jobbet tett opp mot våre produsenter, hadde jevnlig kontakt og argumenterte for hvorfor de skulle sende testene sine til akkurat Norge, sier Nyhus.

Et viktig bidrag til pandemihåndteringen

Totalt under de tre årene med pandemi i Norge, leverte Triolab et stort antall PCR-tester for analyse av korona. I årene med pandemi leverte Triolab 8-10 ganger så mange Covid-PCR tester som vanlig normalforbruk av PCR-analyser. PCR-hurtigtester bidro blant annet til å trygge hverdagen for offshore-arbeidere.

Blodgassinstrumentene og -sprøytene de leverte bidro til tryggere behandling for pasienter på respirator. Testrobotene de leverte til OUS sørget også for en stor testkapasitet av korona-tester som bidro til at samfunnet kunne være litt tryggere, og at flere kunne leve et mer normalt liv. Robotene bidro til at OUS kunne gjennomføre myndighetenes TISK-strategi (Testing, Isolering, Smitteoppsporing, Karantene) for å bekjempe pandemien.

- Jeg håper vi bidro til at færre mennesker ble smittet av covid-19 viruset, og at færre ble alvorlig syke, konstaterer Nyhus.

Nå er det viktig at vi er rustet for fremtidige pandemier og andre kriser.

Hva har vi lært fra korona-pandemien?

For Triolabs del, har de bygd opp et større beredskapslager hvis det skulle oppstå nye kriser. Flere helseregioner, -foretak og kommuner har også opprettet egne beredskapslagre. Beredskap blir i større grad enn før pandemien snakket om, og blir høyere prioritert. Dette er bra, mener Nyhus.

Likevel kommer hun med en advarsel:

- Det er viktig at man har rutiner for å rullere på beredskapslagrene rundt omkring. Noen produkter som munnbind og engangshansker har lang holdbarhetstid. Men for eksempel blodgassprøyter har begrenset holdbarhet fra produksjonsdato. Da er det viktig at disse ikke blir liggende på et avstengt beredskapslager, sier hun.

- I verste fall har man bygd opp et beredskapslager hvor man tror at man har alt man trenger, men når det oppstår en ny krise har mange av produktene gått ut på dato og kan ikke brukes lenger. Derfor må man rullere på beredskapslageret, forklarer hun.

- Myndighetene bør lytte mer til bransjen når det skal utformes handlingsplaner fremover. Vi har mye kunnskap og positivt å bidra med. Alle kan være tjent med litt mer samarbeid og dialog, avslutter Nyhus.

Se innslag i flere nyhetskanaler om testrobotene på OUS her.